• Regine-stiftelsen

    Stiftelsen Regine Normann jobber med å ivereta, bevare og utvikle forfatterinnens minne og hennes verk, og er lokalisert til Vinje i Bø i Vesterålen. På disse sidene kan du lære mer om Regine, finne hennes bøker, og følge med på nyheter knytta til forfatterinnen.

    Les mer om Regine Normanns liv og virke her.

Velkommen til Stiftelsen Regine Normann

Stiftelsen Regine Normann har som formål å formidle kunnskap om Regine Normanns liv og forfatterskap. Med kontor og administrasjon på Vinje i Bø i Vesterålen jobber stiftelsen iherdig for å spre ordet om en av Nordlands mest betydeilge forfatterinne, som har etterlatt seg 18 bøker, og kanskje er mest kjent for sine sagn og eventyr. Hun har også gitt ut flere romaner. Les mer om hvilke bøker som finnes tilgjengelige her.
Stiftelsen Regine Normann har gitt ut flere av Regines bøker på nytt, dette gjelder både eventyr, sagn og romaner. «Stængt» finnes endog lest inn som lydbok av skuespilleren Marianne Meløy. Stiftelsen har disse bøkene på lager, og bøkene kan med letthet bestilles gjennom å benytte skjemaet på denne siden.
Bilder - Regine Normann

Regine Normann –  Nordlandets Forfatterinne

Av Liv Helene Willumsen

Regine Normann levde fra 1867 til 1939, og hun var de tre første tiår av vårt århundre en kjent forfatter i Norge, det knyttet seg alltid stor oppmerksomhet til hennes nye bøker. Etter andre verdenskrig har imidlertid Regine Normann en lang periode vært et relativt ukjent forfatternavn. Når hennes navn de senere år igjen er kommet fram i offentligheten i større grad enn før, har det sammenheng med en økende interesse for Fortellingen, både i skolesammenheng og mer generelt. Regine Normann var en genuin forteller, fortellingen var en del av hennes hjerte og hennes sinn.

Regine Normann trådte sine barnesko i Bø og tilbrakte sine unge kvinneår her. Men hvem var egentlig denne kvinnen som gikk den lange veien fra en anonym tilværelse i liten kystkommune i Vesterålen til berømmelsens tinder i hovedstaden?

regine1

 

Regine Normanns livsløp

Regine Normanns livsløp representerer et ekstraodinært kvinneliv påbegynt sent på 1800-tallet. Det var helt fra barnsben av preget av store omveltninger og brudd, uerstattelige tap av omsorgs­personer og nye etableringer som innebar å finne seg til rette i fremmede miljøer og knytte kontakter med nye personer.

Serine Regine Normann ble født i Mårsund, Bø i Vesterålen 29.juli 1867, datter av Tina Amalie, f. Lockert fra Mårsund i Bø og skolelærer Mikkel Normann fra Steinsland i Trondenes. Familiens lykkelige første år ble avbrutt av farens død i 1871, da moren ble sittende igjen med fem barn under 8 år.

Som 5-åring kom Serine Regine i huset til velstående slektnin­ger i Breivika utenfor Harstad. Der gikk hun sine tre første år på skolen, før hun flyttet tilbake til morbroren Nikolai Lockert og fru Karen i Mårsund i Bø. Serine Regine ble konfirmert i Bø kirke, der innførselen i kirkeboka viser at hun fikk «Udmerket godt» i karakter. Den første voksne yrkeserfaring fikk Serine Regine like etter konfirmasjonen, som guvernan­te for barna til presten Uchermann i Bø.

Så skjedde noe uventet. Første nyttårsdag 1885 giftet Serine Regine Normann seg med Peder Johnsen, lærer og klokker i Malnes annekssogn i Bø. Hun var 17 1/2 år gammel, han var 38. Denne ekteskapsinngåelsen ble begynnelsen til mange ulykkelige år i Malnes, og i ettertid hadde aldri Regine Normann noe positivt å si om sin første ektemann og samlivet med ham. Noen år etter giftermålet fikk fru Serine Johnsen ansettelse som vikarlærer, et arbeid hun høstet ros for. Det var i disse vanskelige årene hun begynte å skrive – etter eget utsagn mot ektemannens vilje – og det blir sagt at hun gjemte manuskriptene sine i ei fjellhule ikke så langt fra plassen der de bodde. I ettertid er denne hula kalt Sina-hula, en avledning av navnet Serine. Etter 9 års ekteskap klarte ikke Serine Regine å holde ut det umulige forholdet i ekteskapet lenger, hun forlot ektemannen og søkte sørover til hovedstaden for å skaffe seg utdannelse som lærerinne.

Kristiania skulle komme til å by på mange muligheter for fru Serine Johnsen. Der avla hun lærerprøve ved Olaf Bergs høiere lærerinneskole i 1897, der fikk hun ansettelse som lærerinne ved Kristiania folkeskoler, der kom hun med i forfattermiljøet i Kristiania og fikk etterhvert styreverv i Den norske Forfatterforening.

I 1905, samme år som Regine Normanns litterære debut, ble ekteskapet mellom Peder Johnsen og fru Serine oppløst. Året etter giftet hun seg med forfatteren Tryggve Andersen, og hun ble fru Regine Normann Andersen. De ble et kjent par i forfatterkretser i hovedstaden, blant annet holdt ekteparet jevnlig litterære salonger. Men heller ikke dette ekteskapet varte, det ble oppløst i 1913.

Regine var 46 år ved denne skilsmissen. Først nå ble hennes navn privat såvel som offentlig Regine Normann, tidligere hadde dette navnet kun vært hennes forfatteridentitet. I hennes private liv var stormene nå over, og smulere farvann ventet. Arbeidsmessig hadde hun ennå mye ugjort, og mange gode arbeidsår lå foran henne. Hun fortsatte sin lærer­gjerning til oppnådd pensjonsalder i 1932, og hun skrev jevnt og trutt helt til sin siste bokutgivelse i 1934.

Regine Normann framhevet selv at hun hadde to livsverk, hun var forfatter og hun var lærer. I mer enn 30 år arbeidet hun som «guttefrøken» ved Sofienberg skole i Kristiania. Hun var en elsket og respektert lærerinne som elevene mintes hele livet. Nettopp som pedagog fikk Regine Normann utnyttet sine evner som forteller, hun brukte fortellingen i mange fag når hun underviste. Dessuten gjorde hun en stor innsats for barn og bøker gjennom sitt mangeårige virke for opprettelse av skoleboksamlinger. Utrettelig ivret hun for litteraturens evne til å stimulere barnas fantasi, og hun var svært skeptisk til «fornufti­ge» barnebøker.

Regine Normann søkte stadig nordover til sine heimtrakter og sin familie, det var nordpå hun hentet inspirasjon til store deler av sitt forfatterskap, gjennom levende folketradisjon og gjennom sterke naturinntrykk. Hun reiste helst langs kysten med båt, det ble mange hurtigruteturer i årenes løp.

Regine Normanns siste reise nordover satte et fantastisk punktum for hennes søken tilbake – som var den regissert. I juli 1939 satt den aldrende kvinnen i en jernfugl og skuet ut over barndommens rike, Regine fløy med sjøfly fra Trondheim til Harstad. Hun flyttet da heim til farsgården på Steinsland i Skånland kommune, der hennes bror Kristoffer Normann bodde. Men hennes opphold nordpå skulle komme til å bli kort. I begynnelsen av august 1939 ble Regine Normann syk og innlagt på Harstad sykehus. 12. august 1939 reiste hun tilbake til farsgår­den og døde der to dager etter, 72 år gammel.

Livet og eventyret

Det er en bevegelse i Regine Normanns forfatterskap, en sirkel­lbevegelse som besnærende antyder en sammenveving og parallell­føring mellom diktverk og eget liv. I sitt forfatterskap ender hun i eventyret og det overnaturlige etter en lang vandring i sosialt relaterte problemstillinger og kvinne­problem­stillinger. I sitt eget liv søker hun mot slutten tilbake til barndommens og eventyrets nordnorske landskap, tilbake til det mystiske og mytiske, «det Nordland som svinder og dør hen».

Eventyret i vid betydning er den ledetråd som følger hele Regine Normanns livsløp og virke – eventyrets tekstlige mangetydighet og eventyrets iboende kraft til stadig på nytt å fengsle tilhørernes sinn. Det er fortellingen som er drivkraften i hennes liv, i hennes litterære prosjekt og i hennes livslange arbeid med formidling av muntlig tradi­sjons­stoff. Slik vil eventyrets grunnakkord prege hele hennes arbeid – og hennes livs beretning.

Forfatterskapet

RRegine Normann gjennomgikk et livsløp preget av en meget dramatisk og begivenhetsrik første halvdel, som så ble etterfulgt av en rolig og tilbaketrukket andre halvdel. Noe av den samme bevegelsen kjennetgner forfatterskapet hennes. Første del av livet ga stoff nok til hennes tidlige bøker. Regine Normanns litterære prosjekt er preget av at hun først bearbeidet sterke opplevelser fra unge kvinneår, skrev ned sitt livs erfaringer med refleksjonens ettersmak – for til slutt å komme tilbake eventyret, som alltid lå i bunnen av hennes liv og kreative evne.

Regine Normanns forfatterskap omfatter 18 bøker som ble publisert i perioden 1905-1934. Hun debuterte med den sosialrealistiske romanen Krabvåg, som ble etterfulgt av bøkene Bortsatt (1906) og Stengt (1908). Denne delen av forfatteskapet har klare selvbiografiske trekk.

js57_Skagan 2_ juli 1925 ekteparet Lockert, mor til Regine og Regine mfl

Så fulgte to bøker som handlet om å være lærerinne i Kristiania, Barnets tjenere (1910) og Fåfengt (1911). I perioden fra 1912 til 1921 ga Regine Normann så ut 5 romaner, en barnebok og en bok stilet til gamle elever. Alle romanene er lagt til nordnorsk miljø; vi finner her historiske romaner som Dengang - (1912) og boka om Eiler Hundevart (1913), bygd over et sagn fra Malnes. Her kommer tydelig Regine Normanns fascinasjon av sagntradisjon til syne. Senere kom bøker som tok opp religiøs problematikk, Riket som kommer (1915) og romaner som tok opp ulike typer kvinneproblematikk, Berit Ursin (1917) og Havørnens nabo (1921). I denne perioden ga hun også ut en barnebok, Den grå katt og den sorte (1915) og en bok til unge menn, Til guttene mine ute i den store, store verden (1916).

Etter 1921 skrev Regine Normann kun fortellinger. Først kom Min hvite gut (1922), etter det kom hennes to eventyrsamlinger Eventyr (1925) og Nye eventyr (1926), etterfulgt av to samlinger med Nordlands-sagn; Nordlandsnatt (1927) og Det gråner mot høst (1930). Hennes siste bok, Usynlig selskap (1934), er også en samling fortellinger.

Nyutgivelser av Regine Normanns bøker har vært sparsomme. Debutromanen Krabvaag kom i nyutgave i 1976, barneboken Den graa kat og den sorte i 1969, hennes to samlinger av eventyr ble slått sammen og kom ut under tittelen Ringelihorn i 1967, 1972 og 1977, alle utgavene illustrert av Kaare Espolin Johnson. I 1994 kom Regine Normanns eventyrsamlinger i nyopptrykk av originalutgavene fra 1925 og 1926, illustrert av Gerhard Gjerding.

Regine Normann som forteller

Det er fortellingen som er Regine Normanns adelsmerke – det muntlige såvel som det skriftlige kortformat behersker hun med glans. Karakteristisk for hele hennes forfatterskap er den relativt korte, avsluttede tekst som er mulig å lese, lytte til og framføre i en sammenhengende sekvens. Slike fortellinger publiseres som enkeltstående tekster i blader og tidsskrifter gjennom hele forfatterskapet og legges også inn i hennes lengre verker. Men det er først mot slutten av forfatterskapet at Regine Normanns muntlighet nedfeller seg i skrift – hun gir ut hele samlinger med eventyr og sagn. Omsider er hun er kommet dithen i sitt forfatterskap at hun makter å føre i pennen det stoffet som bestandig har ligget i henne.

Det er som eventyrforteller Regine Normann er mest kjent og avholdt. Av alt det hun skrev, er det eventyrene som har vist seg å være de mest levedyktige tekstene, de blir stadig oppført av barneteater, skoleklasser og dukketeater. Hennes eventyrtekster er blitt utprøvd og polert i samspill med barn, i et klasserom sammen med mange småskolegutter, under opplesningsstunder der stive barneøyne forteller Regine Normann at hun har nådd sitt mål – nemlig å føre barna inn i eventyrets verden. Eventyrfortelleren Regine Normann hadde tro på eventyret – og hun hadde tro på barnets fantasi. Hun trodde at eventyret hadde mye å tilføre barn, at det kunne bringe dem bort fra en vanskelig virkelighet for en stakket stund og at de kunne bli stimulert og utfordret.

Regine Normanns forfatterskap

Av Gøril Karlsen og Liv Helene Willumsen

I denne artikkelen reflekterer vi over de bøkene som forfatteren Regine Normann fra Bø gav ut i perioden 1905–1934.  

Debut som forfatter

Regine Normann (1867–1939) var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge i vårt land. Hun debuterte i 1905 med romanen Krabvaag. Romanen inneholder skildringer fra et lite nordnorsk fiskevær, der realistiske skildringer av natur og miljø ligger som et bakteppe for ungjenta Paulines skjebne. Hun oppfostres av en strengt religiøs mor og opplever en tragisk kjærlighetshistorie. Romanen slutter med at Paulina dør i barselseng. Boka fikk strålende anmeldelser fra det ganske land, der det ble påpekt at nå var en ny fortellerstemme født.    

Bortsatt

Den neste boka i Regine Normanns forfatterskap bar tittelen Bortsatog kom ut i 1906. Boka inneholder tre fortellinger, og tittelfortellingen handler om ei lita jente, Helga, som i likhet med Regine selv i førskolealder ble satt bort til oppfostring hos slektninger på en gård. Det bildet som tegnes av Helga, er et bilde av et oppvakt, viltert og fortellerhungrig barn, som likte godt å bli fortalt eventyr. Slik Helga framstilles, blir hennes fantasi og oppdagerlyst positivt skildret; som noe hun berger seg på i møte med en fostermors oppdragelse preget av ris og Bibel. Men denne boka fikk Regine Normann anerkjennelse for å skildre barnets psykologi på en innsiktsfull måte.  

Sterk kvinneroman

I 1908 kom Regine Normann med en sterk roman – et knyttneveslag. Romanene het Stængt og handler om mishandling og overgrep i ekteskapet. Den kvinnelige hovedpersonen, Sara, opplever den ene fornedrelsen etter den andre. Hun ble tidlig gift med en dominerende tyrann av en ektemann og opplever å bli trakassert jevnlig i ekteskapets ramme, der mannen krever sin ekteskapelige rett samt total underkastelse. Romanen har ingen lykkelig slutt: det går dårlig med Sara. Hun mister sitt barn – og til slutt også forstanden. Som tidlig kvinneroman er Stængt banebrytende og har fremdeles stor aktualitet. Romanen vakte oppmerksomhet ved utgivelsen, og vår oppfatning er at den fremdeles bør løftes fram fordi den tar opp en problematikk som er underkommunisert.

Læreryrket

To av Regine Normanns romaner handler om å være lærerinne i hovedstaden Kristiania; Barnets tjenere i 1910 og Faafengt i 1911. Dette er de eneste romanenen i forfatterskapet som er lagt til hovedstaden. Kvinneperspektivet kommer fram i disse romanene ved at hovedpersonen, Ragna Størk, holder fast ved oppfatningen om at hun skal fortsette i et betalt yrke selv om hun gifter seg, noe som fører til at hennes forlovede forlater henne. Ragna var en ung, nordnorsk kvinne som arbeidet i Oslo-skolen, akkurat som Regine Normann selv. Romanens tittel henspiller på lærerens møte med barnet og lærerens ambisjon om å behandle hvert enkelt barn som et helt menneske. Dette grunnleggende pedagogiske synet gjennomsyrer også Regine Normanns egen lærergjerning.   

Historiske romaner

I hele sitt forfatterskap viser Regine Normann at hun fremdeles har røtter i Nord-Norge. I de to romanene Dengang – fra 1912 og Eiler Hundevart fra 1913 går hun tilbake i historien og griper fatt i forhold på 1800-tallet i sin egen hjembygd. Denne romanen har en positiv utgang. Den kvinnelige hovedpersonen, Margrete, mister sin forlovede i et båtforlis. Hun var gravid med sin festemann, og føder en liten gutt i en tilstand nedbrutt av sorg. Sognets prest, Jochum Telman, kommer for å trøste Margrete, og forelsker seg i henne. Dette utvikler seg til en vakker kjærlighetshistorie, dog ikke uten hindringer. Romanen inneholder fornøyelige så vel som alvorlige episoder, ikke minst er beskrivelsene av møter mellom kvinner i ulike generasjoner nennsomt utført, der den eldre kvinnes klokskap blir leseren til del. Eiler Hundevart er en oppfølger som også tar opp kjærlighet, men det av en annen karakter. Romanen har en nifs tråd, ved at hovedpersonen Eiler finner en svartebok under alteret i Malnes-kirka – og bruker den. Men også her vinner kjærligheten til slutt.  

Religiøse spørsmål

I romanen Riket som kommer fra 1915 kommer religiøse funderinger fram. Hovedpersonen, Lorentine Sebulonste Asterset, er gift med en lekpredikant. Hun er underkuet i ekteskapet, og følger mannen på vekkelsesmøter for en gruppe frelste kvinner. Imidlertid får Lorentine en åpenbaring fra Gud om selv å drive misjon. Det budskapet hun får, går ut på å forkynne Guds rikes skjønnhet og kjærlighet på jord. Hennes forståelse av kristendommen er sterkt basert på barmhjertighet, og skiller seg fra ektemannens prediken. Lorentine blir den svake part i konflikten, og romanen slutter med at den barmhjertige Gud  kommer til henne og tar hennes «rædde sjæl i sine hender».  

Barnebok

Regine Normann fortalte for barn i hele sitt liv, med skrev kun én barnebok, Den graa Kat og den sorte, som kom ut i 1916. Dette er en flott fortelling om kattelivet i nærheten av Regines leilighet i Oslo. Det er en brevroman skrevet med katten Toms pote ved skrivebordet til menneskemamma Regine. Den handler om tre katter og deres opplevelser en sommer i Stensgaten og tilstøtende områder.   

Gjengifte

Romanen Berit Ursin fra 1917 tar opp tema gjengifte. Hovedpersonen Berit møter en gift mann, Hartvig Kildal, og de blir forelsket i hverandre. Han skiller seg fra sin kone og gifter seg med Berit. Mannen har seks barn, hvorav to ønsker å bo sammen med sin far og Berit. Hartvig og Berit får ingen barn sammen. Romanen tar opp problematiske forhold knyttet til det å finne sin plass i et nyetablert ekteskap, men er også er proklamasjon av kjærlighetens rett.  

Å miste et barn

Den siste romanen fra Regine Normanns hånd er Havørnens nabo fra 1921. Den handler om en lege, Torstein Hagbart, hans hustru Ragnhild og sønnen Kjell på sju år. Hagbart er blitt beordret nordover i sin legetjeneste, og familien har i fem år bodd ensomt til langt ut mot havet. Ragnhild vantrives og vil flytte sørover. Hun er engstelig for mann og barn under harde klimatiske forhold, og romanen ender med at Kjell mister livet da han blir angrepet av en havørn. Etter dette tapet ønsker Ragnhild ikke å flytte sørover likevel, fordi hun vil være der hvor hun kan minnes sin sønn. Som ved flere av Regine Normanns bøker, var det Nordlandsskildringen som ble vektlagt i anmeldelsene av romanen, ikke det tematiske innholdet. Regine Normann hadde på dette tidspunktet befestet sin plass som Nordlandets forfatterinne i datidens litterære offentlighet.  

Eventyr

Etter 1921 gav Regine Normann kun ut tekster i det korte formatet. Hun publiserte to samlinger eventyr, Eventyr i 1925 og Nye eventyr i 1926. Disse bøkene er blitt de mest levedyktige i hennes forfatterskap, brukt på skoler, i barnehager, til teater. Det er snakk om kunsteventyr, Regine Normann har diktet eventyrene, på samme måte som H.C. Andersen i Danmark. Eventyrets format og ånd passet Regine Normanns gemytt. Regine hadde i mange år benyttet seg av eventyrfortelling som lærer på Sofienberg skole og som forteller på Deichmanske bibliotek. I et nordnorsk landskap spiller eventyrets figurer ut sine prøvelser, overvinnelser og seire – alltid med den forventede lykkelige slutt. I Regines eventyr er det nesten alltid et barn som er helten, et barn som er klokere enn de voksne. Dette inngir håp og mot til barnlige tilhørere i alle aldre. Eventyrene fikk en fabelaktig positiv mottakelse.

Sagn

Etter eventyrsamlingene kom to samlinger med sagn, Nordlandsnat i 1927 og Det graaner mot høst i 1930. Sagnene er nedskrevet tradisjonsstoff, fortellinger som er plassert innenfor en ramme. Den til Oslo utflyttede Kari Aronste kommer heim til bygda og gjenopplever situasjoner der bygdefolket samles for å fortelle. Den ene etter den andre bidrar med sagn om opplevelser de skal ha hatt. Innholdsmessig gir disse samlingene gode bilder av nordlendingenes tankesett og lynne. Motivene er gjenkjennbare i all sagntradisjon, men i disse bøkene får man innblikk i natur og miljø fra Nord-Norge.  Også sagnsamlingene fikk strålende mottakelse, og Regine var overveldet.

Fortellinger

I tillegg til de bøkene som er nevnt ovenfor, gav Regine Normann ut to samlinger med korte fortellinger: Min hvite gut og andre fortællinger i 1922 og Usynlig selskap i 1934, den siste boka i hennes forfatterskap. Fortellingene spenner over mange tematiske felt, både fra hennes gjerning som lærer og fra det muntlige tradisjonsfeltet. Muntlighet var nærværende som nerve i hele Regine Normanns forfatterskap, og har satt sitt preg både på hennes romaner og på tekstene i kortformat.

Regine Normanns bøker

Stiftelsen Regine Normann jobber for å få til reutgivelser og for å spre Regine Normanns forfatterskap på best mulig måte. Vi har utarbeidet fem utgivelser, med både sagn, eventyr og romaner. Utgivelsen med sagn rikt illustrert av Kåre Espolin-Johnson, og de historiske romanene er rikt fotografisk illustrert. Alle våre bøker er praktutgivelser med stive permer. Ta kontakt hvis du ønsker å kjøpe disse. Du kan også lese mange av bøkene online hos Nasjonalbiblioteket her.

De fleste av Regine Normanns bøker er også tilgjengelige i vanlige nettbokhandler (f.eks Adlibris og bookshop.org) som pocketutgaver. De fleste av bøkene er også tilgjengelig på engelsk, og kan kjøpes på bl.a Amazon. Disse er oversatt av prof. John Weinstock. En samling av Regines eventyr er også tilgjengelig på tysk, i oversettelse av Dörte Giebel, under tittelen «Märchen aus dem Land der Mitternachtssone» - denne er også tilgjengelig på Amazon.

Under følger info om de viktigste bøkene til Regine som stiftelsen har gitt ut, og alle disse bøkene kan kjøpes fra oss i stiftelsen.

Regine Normann - Utgitte bøker og lydbøker

Kontakt oss

Stiftelsen Regine Normann administreres fra Vinje i Bø i Vesterålen, og adressen til oss er:

Stiftelsen Regine Normann
C/O Gøril Karlsen
Sundsveien 17
8475 Straumsjøen

Styret i stiftelsen består av følgende personer:

Gøril Karlsen (styreleder)
Liv Helene Willumsen
Stein Roar Mathisen
Anne-Ma Vik
Ingmar Wåhlberg
Ole J. Johansen
Melissa Solvang
Lena Tobiassen

Varamedlemmer: Julie Sæther & Arve Elvik

Send oss gjerne ei melding hvis det er noe du lurer på, hvis du har et forslag, eller noe annet. Vi har også bøker av Regine Normann til salgs, ta kontakt hvis dere er interessert i dette. Detaljer om hvilke bøker vi har tilgjengelige, finner dere her. Vi hører gjerne fra deg!